"Dytt henne ned trappa"

Det er sjokkerende hvor få som spørr "hvordan går det?" og enda mer sjokkerende hvor mange som har sagt "stakkars deg!". Som om verdens fineste gave, var jordas største byrde. "Dytt henne ned trappa" er en av mange ting som har blitt sagt om meg under (og etter for den del) graviditeten. Grunnen til at jeg har satt meg ned, med pcen på fanget og tatt ett steg i en ukjent rettning er; jeg ønsker endring. Dette skal ikke handle om baby, bleier og inspo bilder. Jeg ønsker noe mer. Er det en ting som ofte surrer i hode mitt, så er det tanken på å forlate dette liv uten å ha blitt hørt. Jeg, i likhet med deg har en stemme. Mange velger å ikke bruke den til annet en baksnakking, "hvordan er véret" og daglig smalltalk. Jeg har grublet en stund på hvordan jeg kan bruke min stemme. Jeg er ikke noe spesielt talentfull, er hverken supermodell eller flink til å klippe youtubevideoer. Men så har jeg denne kjærligheten for ord. Super clisje, men la oss holde ting ekte. Jeg snakker sjeldent om vanskelighetene rundt en positiv graviditetstest i en alder av 15. For jeg er mer enn "det er sjukt å være 02 og mamma". Ja, det er sjukt. Hva tror du jeg tenkte? Jeg er Thea på skolen, thea på bussen og thea på instagram. Men for ei lita jente, er jeg og kommer alltid til å være mamma. Jeg er 17år, holder på med billappen, går skole, liker å pynte meg.. I mine ører høres det ut som om jeg er; vanlig. Dette er min lille boble. Det blir ikke noe rumpe bilder, som hos Sophie elise og Isabel raad. Det blir meg, mitt liv, mine tanker og erfaringer. Litt mer en "hvordan er véret" og litt mindre en "hvorfor skal ikke nippler være lov på instagram?". I morgen velger jeg kanskje å skrive om å være syk, neste månde kanskje om dagen min. Jeg vet at blogg ikke lengre er like populært som det en gang var. Men jeg trives med å svømme mot strømmen.